TEKSTILROM (ROM M)
Et par større skap inneholder en rekke kledningstykker for kvinner og
menn som vitner om den velstand og den selskapelighet de bedrestilte på
stedet viste på 1700-1800 tallet. Fra høyre en blå gallakjole
i silkedamask fra 1700-tallet, deretter en hvit empirekjole fra 1824,
båret av Chr. Larsens datter, frk. Wahls mor da hun
sto brud, samt kyse, sko, vifte og skjørt fra samme tid.
Deretter følger en drakt med tilbehør fra ca. 1890.
I monteren til venstre sees hatter fra forskjellige tidsepoker. Bl.a. en
kyse eller Kys-mig-om-du-kan hatt fra ca. 1820.
Et par løse blondeben- eller mamelukker. Under endel små
bengjenstander (en del av dem trolig laget av Jaschke), et
håndarbeidskrin med et utall søm/broderi/hekle- og
strikkeprøver. En liten necessaire (et skrin hvor
det ble oppbevart bl.a. tannpirker, neglefil, øreskje, notisblokk av
ben, saks og kniver).
En samling pompadourer (lommer eller vesker), samt to navneduker
henger på veggen. Å sy navneduker var vanlig for piker gjerne
allerede fra 6-7 års alderen. Med disse fikk de lære seg både
å sy og brodere, samt alfabetet og tålmodighet.
På bordet en samling
I midten en monter med silke og brokadetrøyer samt vester
fra 1700- og 1800-tallet.
På veggen i hjørnet såkalte linhekler brukt ved
tilberedning av lin. Mellom vinduene en knekkparasoll og en
dukkeparasoll samt en kløpinne av ben og ibenholt.
I monteren under vinduet div. ben, messing, jern og sølvgjenstander.
Bl.a. kan nevnes to snepperter
Her ligger også et såkalt bindebrev fra 1794. De
ble brukt som fødselsdag- eller navnedagsgave og mottageren ble
bundet og matte løse seg ved en gave e.l. Slike brev var
særlig i bruk pa 1700-tallet. Dette har teksten: Til frk. Elsebe
Catarine Hegge. Naar Bette gir et lidet Bal udi en vaker Hestestald, skal
Catarine blive fri fra dette Binderi.
|
Mangletre til stryking
(Foto P. Eidem.)
Bunnen av bildet er av kvit silke
omrammet av metall i bunnen og glass foran. Over dette er limt og klippet ut
papirdekorasjon, påmalt med tusj og bladgull.
Elfenbenskjæring ble etter hvert en lite lønnsom næringsvei.
I de senere år drev han i mere håndverksmessige former med
dreieverksted både med svenner og lærlinger.
Hans sønn Johannes var ogsa urmaker i Flekkefjord fra 1806.
På veggen plassert en del tekstilredskaper i forbindelse med
garn-bereding og veving. Motsatt vegg har en samling mangletrær. De ble
brukt til a glatte nyvasket tøy og består av en fjøl med
glatt underside og hvor det på oversiden ved den ene enden er festet et
håndtak som gjerne er formet som en hest. Tøyet ble rullet omkring
en stokk som så ble trillet fram og tilbake under mangletreet. De ble
ofte brukt som festegave og var vakkert utskåret.
Og da er turen over. Du kan gå tilbake
til etasjeoversikten,
til hovedsiden for museet, eller starte turen igjen fra
det første rommet.
