På veggen henger en originalplakat fra en sameutstilling arrangert i London 1822. Flekkefjordskjøpmannen Christian Larsen hadde som engelsk konsul fått i oppdrag å ordne med kjøp av en del levende reinsdyr fra Sirdal til denne utstillingen. Plakaten havnet senere hos datter-datteren Anna Wahl i Wahls hotell. Det fortelles at en engelskmann, som var gjest på hotellet, tilfeldig fikk se plakaten og kunne fortelle at det var hans far som i sin tid hadde kjøpt reinsdyrene.
Ved siden av denne er tre morgenstjerner opphengt. Køller med pigger var helt tilbake i middelalderen et meget brukt håndvåpen. Våpenet ble brukt til ut på 1800-tallet i den form som blir kalt morgenstjerner. I den tid vekterne var byens ordensvern, var morgenstjernen deres våpen og verdighetstegn. På sine runder gjennom byens gater om natten skulle de ta seg av tyver, slagsbrødre og varsle brann. Det var også vanlig at de ropte hva klokken var eller de sang små vektervers.
I trappen opp til 2. etg. står et annet vapen - en hellebard. De kom i bruk fra begynnelsen av 1300-tallet. Vanligvis med 2 meter langt skaft. De eldste beregnet til hogg, men så ble en spiss på bladet føyet til for støt, samtidig som en på baksiden fikk et «nebb» slik at en kunne trekke ryttere av hesten. På 1500-tallet hadde den sin storhetstid, men gikk sa mer over til å bli prakt- og paradevåpen. Bønder i Sverige, Finland og Norge brukte den ved jakt etter ulv og bjørn framover i forrige århundre.
På veggene henger ogsa flere faner. Den ene har tilhørt byens buekorps fra begynnelsen av dette århundre. Første buekorps ble stiftet år 1900. Det ble opprinnelig brukt buer, men rett før kongebesøket i 1906 fikk en tregeværer. De forskjellige bydeler hadde eget korps. Fotoet ved siden av fanen viser et buekorps som står oppstilt foran gymnastikklokalet pa Trellebakken (ca. 1910). Buekorpsene ble avløst av speiderbevegelsen, stiftet i april 1911.
Den vakre silkefanen fra det engang sa virksomme Flekkefjords Arbeidersamfund er også bevart. På forsiden er malt en losskøyte i frisk seilas. Baksiden har teksten «Stiftet 17. juli 1870)>. Fanen er fra 1885. Billedhoggeren Mathias Skeibrok hadde laget utkastet og teatermaler Jørgensen malte fana. Det er mulig at vi her har ideen til losskøyten som i stilisert form har fått plass i Flekkefjord byvåpen.
Et minne om kampen for kvinnenes borgerrettigheter er en fane med innskriften: «Almindelig Stemmeret for Kvinder» malt i gull pa rød bunn. Fl.fjord Kvinnesagsforening ble stiftet 1893. Kvinnenes stemmerettsfane ble første gang brukt i 17.mai-toget 1899. Fana var malt av malermester O. J. Helliesen fra Sandnes. Da den kommunale stemmerett ble alminnelig for menn i 1901, kunne den også i enkelte tilfeller gjelde kvinner med en viss minimumsinntekt. Full stemmerett for kvinner kom imidlertid i 1913 med den statsborgerlige stemmerett.
Pa veggen i trappen henger også en kopi av de fastsatte lover for Flekkefjord, da stedet fikk bystatus i 1842. (Originalen er på Statsarkivet i Stavanger).
Under vinduet i 2. etg. står en eiketreskiste, et norsk arbeid fra
1715 og utstyrt med vakre smijernsbeslag. Det er smijernsbeslag også
på innsiden med rød fløyel som underlag.
Fortsett inn i festsalen (rom B)...
|
|
Gå til etasjeoversikten |