Nå som valget er over, og frustrasjonenes tid er kommet, er det kanskje på tide å ta en titt på partiprogrammene. Det beste stedet å gjøre det, er selvsagt på nettet, hvor programmene kan endres i takt med de brutte løftene. Nå virker det ikke som partier flest i Norge vet så veldig mye om nettet, men hjemmesider har de i det minste fått opp. Stig Aga Aandstad har tatt en tur til propagandaverden, i trygg forvissning om at det er to år til neste valg. Store nett, små partier

Kanskje kommer noen til å huske valget 1995 som det første valget på nettet. De fleste rikspartiene har i løpet av året utstyrt seg med hjemmesider og e-postadresser, kanskje i forhåpning om økt kredibilitet og stemmer fra nettinnvånerne. Suksessen synes begrenset. Hjemmesidene oppgir antall besøkende fra noen hundre til noen tusen den siste måneden før valget. Sidene varierer også sterkt i kvalitet, både når det gjelder utforming og informasjonsverdi. Partiene later like fullt til å være fornøyde med sidene sine, kanskje først og fremst med at de faktisk har sider. Etter å ha vært runden rundt selv, er spørsmålene jeg sitter igjen med ikke så veldig politiske. Det jeg egentlig lurer på, er: Hvorfor må halvparten av partiene skrive "på nettet" i logoene sine? Skriver de "på brosjyrer" i brosjyrene sine? Hvorfor prøver ikke partiene å utnytte mulighetene nettet gir til nærkontakt med velgerne, men nøyer seg med å oversette papirbrosjyrer til hypertekst? Hvem er egentlig det eneste liberalistiske partiet på Internett? Og hvor i all verden er Kristelig Folkeparti og Senterpartiet?

Det norske Arbeiderparti arbeiderpartiet@login.eunet.no Første stopp på turen var Arbeiderpartiet. Det kom som en liten overraskelse at det trauste regjeringspartiet har en egen nettside. Jeg hadde forventet mediestorm den dagen DNA hev seg på nettbølgen - og så er de her altså allerede, helt ubemerket og med full tyngde. Hjemmesidene er profesjonelt og dyktig utformet. Layouten er ryddig, og innholdet informativt. Sidene går kjapt å laste ned, og blir like lettleste og elegante fra alle browserne. Informasjonsmengden er stor, og den som vil forlese seg på partiprogram, gjør lurt i å starte her. En god del minus må siden likevel få. Først og fremst er den upersonlig og formell i stilen. Det er tydelig at innholdet er oversatt fra standardisert skriftlig materiell, og ikke spesielt tilpasset nettet. En skrivefeil i hovedtittelen gir et dårlig førsteinntrykk når stilen ellers er seriøs. Videre er muligheten for kontakt med partiet gjennom sidene heller dårlige, noen pseudonyme mailto-linker er alt. De andre partiene nevnes overhodet ikke, heller ikke blant lenkene. Lenkene er også kjedelige, men greie nok — de peker mot nyheter og statlige organer. Alt i alt virker sidene uengasjerte. Det er et byråkrat-designet hjem sosialdemokratene har skaffet seg.

Porsgrunn Fremskrittsparti victor@nano.no Noe offisielt netthjem har ikke Fremskrittspartiet fått ennå, men en ildsjel i Porsgrunn Fremskrittsparti driver sine egne, uoffisielle Fremskrittssider. En dobbel hyllest til det private initiativ, med andre ord. Porsgrunn Frp slår til med rundturens definitivt morsomste enkeltside, nemlig siden som omtaler andre partier og politikere. Mange gode lenker er det også blitt plass til, spesielt de ideologiske og internasjonale pekerne er verdt et hyperhopp. Lenkene inkluderer også de andre partiene på nettet, medfølgende ideologisk beskrivelse. Dessuten har sidene en engelsk utgave. Den er vel spesielt beregnet på de som har stemmerett, men ikke har gått på norskkurs, antar jeg. Takk og lov finnes det også en innholdsfortegnelse. Det mest negative ved sidene er førsteinntrykket. Her kommer det blinkende tekst, intetsigende illustrasjoner, "klikk her"-lenker og altfor mange småfeil (som den med en viss "Bjoslashrn" som stadig dukker opp). Layouten er også rotete. Vi får lite informasjon, men mye støy. Sidene ser like ille ut uansett browser .

FRIdemokratene baardove@oslonett.no De liberale utbryterne fra Fremskrittspartiet kom ikke med i så mange bystyrer, men på nettet er de i hvert fall. Forøvrig ikke for så veldig lenge. Sidene er blitt for populære, og dermed for dyre for et lite parti som FRIdemokratene. Sidene er såpass vellykkede at vi kan unne oss en beklagelse om de forsvinner. Layouten tar seg godt ut i Netscape, informasjonen er velstruktert og grei, tonen gjennomført personlig. Både sidestrukturen og pekerne utmerket seg positivt. Spesielt er lenkene fra stortingsrepresentantene til Stortingets spørretime interessante, her kan hvem som helst kjapt sjekke hva representantene virkelig har prestert de siste årene. Dessverre er nok dette en side forbeholdt netscapister, de med andre lesere vil få lite ut av besøket. Noe særlig sosialdemokratisk forhold til nedlastningstid har partiet tydeligvis heller ikke. Og hvor er lenkene til de andre norske partiene?

Miljøpartiet De Grønne jbv@bivrost.kvatro.no De Grønnes hjemmeside er laget av Jan Bojer Vindheim personlig, en person med tilnærmet mytisk status i en del alternative miljøer. Foruten å være partiboss og en av Norges ytterst få folkevalgte anarkister, er Jan Vindheim blant annet forfatter, eks-hippie og ekspert på svevende religioner. En frisk webmaster, med andre ord. Det positive med sidene er at de finnes på engelsk, har gode pekere og en helt personlig stil. Dessuten fant jeg både et fint bilde av Jerry Garcia og en egen side viet kunstneriske utskeielser. Rot er dessverre hovedinntrykket for de Grønnes netthjem. Sidene er plagsomt store, de har store bilder som lastes før noe av teksten, og bruker altfor mange store bokstaver når teksten omsider dukker opp. Uhumskheter som "klikk her"-lenker og skrivefeil finnes det også mer enn nok av.

Høyre webmaster@hoyre.no Høyre og SV er de eneste partiene som har skaffet seg et eget lite domene for www-sidene sine. Ikke dumt. Så har da også Høyre søkt statsstøtte til driften av sidene — noe som kanskje heller ikke er så dumt når prislappen på en hjemmeside er tre-fire hundre tusen kroner. Det er da også tydelig at det ligger innsats bak sidene. Designet er ryddig og lesbart i alle browserne, informasjonen er fyldig og relevant, lenkene er gode og muligheten for kontakt med partiet tilfredsstillende. Bestillingsskjema for papirlitteratur finnes, det samme gjør en oppdateringshistorie. Også er jo logoen søt, da. Ulempen er at profesjonaliteten har gått på bekostning av det personlige. Høyres netthjem er blitt nesten like klinisk sterilt som Arbeiderpartiets, men bare nesten.

Rød Valgallianse rv@oslonett.no At RV får e-posten sin gjennom en nett-tilbyder eid av Schibsted, er sikkert bare tilfeldigheter. At Rød Ungdoms sider er omtrent utilgjengelige for de av oss uten en rik nettsponsor, er nok mer et resultat av tankeløshet. Noen jevnt gode, informative websider er det uansett blitt på radikalerne. RV presenterer noen helt greie sider, med grei layout, grei informasjonsmengde, greie muligheter for tilbakemelding, og en generell grei og hyggelig tone. RV var det første partiet med egen nettbase, og er én av de to partiene som også har ungdomsorganisasjonen på webben. Faktisk er sidene så greie at de blir litt kjedelige. Ellers kan layouten bli litt for trang, stilen litt for dokumentaktig, og pekeren til ungdomsorganisasjonen er utdatert. Så er da sidene til Rød Ungdom heller ikke så mye å vise til. Og var det nå helt meningen at jeg skulle havne på en naziside hver gang jeg trykket på TV2-pekeren? Riktignok skjedde det bare fra alle andre browsere enn Netscape, men likevel.

Sosialistisk Venstreparti svkontor@telepost.no Erik Solheim er blant de få politikere i Norge som har blitt intervjuet over Internett, nærmere bestemt over pratesystemet IRC . Intervjueren kom fra Natt & Dag, og stilte med en ekstra medhjelper hjemme hos Solheim for å sørge for at nettforbindelsen virket som den skulle. Det gjorde den ikke, så det meste av tiden gikk med til samtaler mellom intervjueren og medhjelperen over hjelperens mobiltelefon. I det minste vet Erik Solheim nå hva en Smiley er. SVs hjem på nettet er et vellykket prosjekt. Informasjonen, layouten og mulighetene for tilbakemelding er jevnt over god. Tonen er personlig, og det er vel omtrent bare Erik Solheims e-postadresse som ikke oppgis. Søkemuligheter gir et stort smilefjes i margen, det samme gjør forsøket på å skape en debattside. Sosialistisk Ungdom har fått sin egen, ganske spretne avdeling (Kvinner, fordi det er fett!). Forøvrig finnes det en engelsk versjon, og jamenn var det ikke plass til et bildearkiv også. Sidene kan bli litt rotete innimellom, spesielt når layouten samtidig blir trang. Nå begynner jeg dessuten å bli lei av å lese "klikk her".

Venstre venstre@venstre.no Venstre er det eneste partiet hvor partilederen har utropt Internett til et hovedsatsingsområde. Hvis de får viljen sin, blir det kanskje gratis web på alle? Det er med andre ord ikke så rart at sosial-liberalerne er blant de eldste partiene på nettet. Størst er de derimot ikke, selv om de også har en BBS å vise til. Venstre er faktisk det eneste partiet med egen side på nettet om IT-politikk. Med andre ord stort pluss til Venstre for å ta leserne på alvor. Sidene ellers er ryddige, og har grei layout uansett browser. Stilen er personlig, vi får e-postadressene til kandidatene, samt skjema for å bestille papirbrosjyrer med. E-postadressen burde selv medlemmer av korttidsminneforeningen greie å huske. Ellers varter partiet opp med både engelsk utgave og kortversjon. Det mangler liksom noe når det ikke finnes en egen pekerside — og det går da ikke an å si informasjonsmotorveiene? Prøv igjen — med "infobahn", om ikke annet. Det virker heller ikke så veldig imponerende å skryte av 12 gjennomslag på Stortinget, selv om sakene sikkert var gode, de.