Netscape - noe for alle

Netscape 2.0 har blitt imøtesett med forventning blant store deler av nettbefolkningen. Noen har sett fram til en anledning til å la tastaturet løpe løpsk over Netscape sine håpløse og egenrådige påfunn. Andre har gledet seg vilt til å ta i bruk en browser som gir forfatteren enda mer kontroll over dokumentene.

Ved lanseringen av Netscape 2.0 betaversjon 1 har ingen av dem blitt skuffet.

Av Stig Aga Aandstad og Rune Røsten





Med dette produktet er det ingen tvil om at Netscape har festet grepet om nettmarkedet. Idet konkurrentene begynte å komme på linje med Netscape når det gjelder funksjonalitet, har the Mozilla Team på nytt distansert seg fra de øvrige aktørene.

Med Netscape 2.0 har de ikke primært ønsket å lage "yet another web-browser". Siktemålet for Marc Andreessen, Jim Barksdale, Jim Clark og de øvrige i ledelsen er derimot å gjøre Netscape til selve operativsystemet på Internett. De ønsker å definere Netscape som basisen for all kommunikasjon som foregår på nettet.

I den nye versjonen oppfyller de langt på vei kravene til et slikt system. Dagens nettbruker kan fint greie seg med Netscape-programpakke og likevel få fullt utbytte av nettets muligheter.

Nye egenskaper

I nye Netscape har du muligheten til å sende og lese elektronisk post og news og delta i IRC samt hente ned filer via FTP for videre distribusjon.

Og via såkalte plug-ins kan tredjeparts leverandører spesialtilpasse Netscape til sitt formål. Brukeren kan f.eks få opp Adobe Acrobat-filer (pdf-formatet) integrert i Netscapes vindu.

Ved å støtte programmeringssspråket Java fra Sun kan dessuten Netscape tilby brukerne interaktivitet i et mye bredere og dypere omfang enn tidligere.

I tillegg har de viderutviklet det opprinnelige HTML-språket slik at webmakere nå kan lage svært så sofistikerte løsninger med relativt enkle midler.


MAC

Netscape 2.0 for Mac har vokst til ca. 2.0 MB, opp fra rundt 1,3 MB som versjon 1.1N fylte opp. For så vidt ikke noen avskrekkende størrelse i forhold til f.eks Word 6.0 som formelig spiser opp harddisken din.

Men Mac-versjonen av to-ern inneholder da heller ikke på langt nær alle de funksjonene som er blitt lovet og som faktisk delvis er levert i de andre operativsystemene. Macbrukerne kan verken dra nytte av den nye Javateknologien, eller den bebudete muligheten for krypterte og digitalt signerte e-post forsendelser. Heller ikke IRC er noe eplefolket skal ta del i, mener tydeligvis Netscape.

LIkevel har Macmenigheten selvsagt noe å se fram til med Netscape 2.0. For det første er bokmerkefunksjonen enormt mye bedre. Til gjengjeld var den jo nesten ubrukelig tidligere. Nå er den ordnet etter samme måte som Finder med mapper i en oversiktlig hiearkisk struktur hvor det er lett å endre, slette og legge til nye bokmerker.

Dessuten har mac-versjonen nå fått støtte for eplesystemet litt særegne tegnsett. Hvis dokumentene dine bare ferdes på macskjermer slipper du heretter å skrive æ, ø og å og andre mer eller mindre kryptiske koder for å få norske bokstaver. Men hvis dine dokumenter også skal leses av pc-brukere er du egentlig like langt.

E-post og nyhetsgrupper

Som på PC- og UNIX-versjonen har mac-utgaven integrert e-post- og newsprogrammer. Imidlertid har de disse store svakheter. Newsleseren er full av bugs. Blant annet forsvinner knapper i hytt og pinne. Dessuten er selve grensesnitte ikke særlig tiltalende - egentlig var det bedre før.

E-post-biten er heller ikke særlig god og du må trikse mye for i hele tatt å sende en liten beskjed. Adresseboka som følger er dessuten ikke annet enn staffasje - den funker overhodet ikke.

I forhold til Eudora Light virker Netscape Mail klønete og mistilpasset. Fordelene er likevel der. Du kan sende med bilder (visstnok) og du kan kode teksten som html og e-post-programmet vil tolke det slik en browser gjør. Ganske elegant.

Full HTML-støtte

Selve webleseren støtter alle html-tilleggene til Netscape, som f.eks client-side image maps og frames. Imidlertid har macversjonen den lille særegenheten ved bruk av rammer (frames) at den ikke oppdaterer vinduet hvis du endrer størrelsen. Du må reloade hele sider, med grafikk og det hele, for at Netscape skal justere teksten og bildene på nytt. Svært irriterende!

For øvrig virker det som om det er blitt lagt ned mye mer arbeid i Windows- og UNIX-utgaven, blant annet i designet. Mac-erne må tåle stygge svarte rammer og kjedelige dialogbokser, mens andre brukere får opp pene 3D-effekter over alt.


WINDOWS


 Når det gjelder Windows-utgaven er den forholdsvis stabil. Det er merkbart flere feil enn i versjon 1.2 og 1.1 - blant annet henger 2.0 seg lettere, det skjer rare ting med historie- lista og vindushåndteringen er ikke helt god når de mest avanserte finessene ble satt i gang. I tillegg mangler enkelte funksjoner. Mest savner jeg kanskje muligheten for å poste til news. Manglene er likevel ikke noe problem. Et mindre seriøst firma kunne lett ha sluppet denne utgaven som endelig, og kommet unna med det. Som første beta-versjon er den utmerket.

Rå ytelse

Systemkravene har økt. Netscape 2.0 virker omtrent ikke på en gjennomsnittlig 386, og går bare til nøds om den er toppspesifisert. Sitter du med en 486, bør du absolutt ha en DX- prosessor. 6 MB er RAM er oppgitt som minimum, og det skader nok ikke å plusse på litt ekstra. Til gjengjeld går det meste en god del raskere enn med tidligere versjoner, når maskinen først er stor nok. For modembrukere går det så det suser - det ble en del utbrudd av typen "jøss, allerede?" under uttestingen. Det virker ikke som den kritiserte minnebehandlingen er så veldig mye bedre enn før, og det suges mer Windows-ressurser enn noensinne. Noe annet var kanskje heller ikke å forvente.

Utviklerne har gjort en god del for å øke den praktiske ytelsen for brukerne. Grafikkgjengivelsen er bedre og raskere, spesielt på JPEG-bilder. JPEG-bildene kan lastes progressivt, og får faktisk et ferdig omriss allerede etter at 5-10% er innlastet, så lenge de er lagret på den rette måten. Hvordan dette skal gjøres har imidlertid ikke Netscape dokumentert ennå. Cachen er også bedre enn før, noe brukere med oppringt samband vil ha spesielt mye glede av.


UNIX


 UNIX-innpakningen av Netscape 2.0 er foreløpig den fyldigste - rent teknisk. UNIX-surferne kan blant annet kose seg med full støtte for Java. Også E-post og og newsleseren er her bedre enn på Mac-versjonen. Imidlertid er programmet ikke uten feil. Den mest iøynefallende er kanskje at hvis du velger at knappene skal vises både med tekst og bilder så blir plutselig stopp-knappen knyttet til finnfunksjonen og finnknappen koblet til utskrift. Lite morsomt.

Ellers virker UNIX-varianten grei nok, men i forhold til Netscape for Windows hadde UNIX-brukerne fortjent en litt bedre utbygd visuell profil på f.eks. dialogboksen for å sende e-post.



STANDARDER OG STANDARDER...

Hvordan forholder så Netscape 2.0 seg til HTML 3.0? Dessverre er det mye som mangler, selv om Netscape selv hevder å være den beste browseren på området. Spesielt savnet vi tabulatorer, formler, fotnoter, BANNER-taggen og mulighet for rette marger (JUSTIFY). Alt dette er definert i den foreslåtte standarden for HTML 3.0, men altså ikke tatt med i beta-utgaven. Det er likevel mye bra. Superscript og subscript er tatt med, det samme er liten og stor skrift, slik det skal gjøres etter forskriftene. Inndelinger (DIV-taggen), er kommet med. Via denne går det an å formatere teksten som høyrejustert, venstrejustert eller sentrert. Med andre ord er den særegne Netscape-taggen CENTER blitt overflødig. Dessuten tillatter nå Netscape tekstflyt rundt tabeller på samme som med bilder (align=right|left)

Netscapismer og nyskapninger

Netscape har vært applaudert og avskydd for å introdusere egne tagger, som ikke bare går ut over standardene, men til tider også strider med grunnprinsippene for HTML. Denne utgaven er ikke noe unntak.

Blant de særegne småsakene er fri setting av farger i teksten den artigste. Av større tillegg, finner vi blant annet mulighet for "Client-Side Image Map". Det vil si at et bilde med flere pekere (image map) kan defineres i vanlig HTML-kode, rett inn i HTML-fila. I praksis vil det forenkle arbeidet med image-maps, det vil øke overføringshastigheten for brukeren, og det vil gjøre klikkingen mer oversiktlig. Denne var etterlengtet! Taggene følger forøvrig en foreslått standard fra IETF.

En helt særegen sak, er muligheten for å splitte vinduene med rammer (Frames). På den måten kan en hjemmeside ha flere spalter, eller den kan vise en knapperad nederst mens teksten ruller i hovedrammen. Funksjonen er praktisk og kan ha mye for seg i en del sammenhenger. Ulempen er at sidene lett blir rotete, og har du en 14" skjerm kan ting virkelig bli uleselig. Dessuten bugger funksjonen en del i forhold til historielista. I standard HTML dekkes behovet for rammer delvis av BANNER-taggen - hvorfor støtter ikke Netscape den taggen også? I samme gate ligger muligheten for å åpne et nytt vindu gjennom en HTML- kode, slik at pekere som åpnes lager et helt nytt vindu istedenfor å skrive over det som er oppe. Muligheten er kjekk nok, men bugger. Under utprøvingen fikk vi opp Origos hjemmeside hvert tiende minutt i to timer, uten å ha bedt om det mer enn en gang.

Monopolisering og profesjonalisering

Netscape har uten tvil nok en gang levert et godt produkt som vil glede mange nettbrukere i lang tid framover. Med sine innovative løsninger er selskapet med på å gjøre Internett til et voksent og fullverdig medium på lik linje med radio, tv og aviser.

Kritikerne av Netscape har likevel mer enn nok å ta fatt i framover. At Netscape ser ut til å få bortimot monopol på nettkommunikasjonsløsninger er ikke heldig for noen - heller ikke Netscape i det lange løp. På den annen side kan vi ikke hindre Netscape i utvikle nye løsninger. Det ville være meningsløst og det ville ikke gavne noen av partene - aller minst nettbrukerne. Nettet trenger Netscape.

Likevel vi må aldri gi opp kampen for at de viktigste kommunikasjonsverktøyene på nettet må følge visse felles standarder slik at et firma ikke kan få total markedsmakt.

Et annet aspekt ved utviklingen av nye muligheter for publisering via nettet som kanskje er vel så viktig, men ikke så synlig enda, er den stigende profesjonaliseringen. Innføringen av HTML og WWW betydde en gigantisk demokratisering av nettet ved at det kostet så og si ingen ting å publisere tekster. Du trengte bare en enkel teksteditor, en 10 siders html-manual og et enkelt grafikkprogram for å lage gode sider.

Ved utviklingen av stadig mer sofistikere publiseringsmuligheter vil dette kanskje ta slutt. Tendensen mot stadig mer innviklede standarder og nødvendigheten av dyrt produksjonsutstyr kan være med på å ødelegge nettets demokratiske karakter. Dessverre er nok Netscape 2.0 med støtte for C++-avarten Java og plug-ins fra MacroMedia Director med på å forsterke denne trenden.


Netscape kan du enkelt hente over gratis via FTP. På http://home.netscape.com/comprod/mirror/index.html finner du en side med lenker til raske FTP-tjenere i Norden for de plattformene Netcape støtter.