Hanne Agas Edle Dråper

Solis
Av Hanne Aga
Dikt song
Samlaget poesi.

Hanne Agas ord er som de små fargede glassbitene i et kaleidoskop. I seg selv er de dagligdagse og velkjente, men sett gjennom speil og lys blir de til mønstre som stadig skifter i fargesprakende magi.

Kaleidoskopet Aga vrir på, er hennes niende diktsamling, Solis. Det er seks år siden den forrige samlingen, Kraftas, kom ut, og det er tydelig at Aga har brukt tiden godt. Språket i Agas diktsamling er renskåret, ribbet for alt overflødig. Det som står igjen er destillert eksistens, tilværelsens Edle Dråper

Agas kjennemerke er nettopp utforskningen av språkets muligheter. Men dette er ikke en lek med ord, uten annen hensikt enn å overraske. Diktene er komponert så luftig at meningen trer fram mellom linjene, gjennom fraværet av det som står i teksten. Men hun legger ut spor til leseren som spiller på ord og uttrykk som er så mye i bruk i hverdagen at de har mistet kraften. Disse uttrykkene får uventede nyanser når Aga bruker dem i sitt språklige univers. Aga brukes assosiasjonens åpne dør til å utfordre leseren. Diktene rommer et vell av betydningsnyanser som innbyr til å lese samlingen sakte, til å stoppe opp og stadig finne nye måter å tolke tekstene på. Aga vrir på kaleidoskopet

"Mellom fingrane" er et slikt dikt. Ulike assosiasjoner springer umiddelbart ut av et bilde som dette. På den ene siden det stofflige, det som renner ut mellom fingrene som sand, det en er i ferd med å miste. Samtidig kan det man får mellom fingrene også være det man har godt tak i. I tillegg kommer den overførte betydningen; det som er mellom fingrene spiller på uttrykket "mellom linjene", der den egentlige uuttalte meningen ligger. Og det som ligger mellom linjene i Agas samling er et prosjekt som viser seg mer og mer tydelig gjennom forfatterskapet. Der er å tyne en livseliksir ut av språket, og gi det tilbake det opprinnelige.

Aga er ordknapp; hun bruker de samme ordene igjen og igjen, men hver gang på en ny måte, i en ny sammenheng. Hun vrir stadig på kaleidoskopet. Ordene hun bruker har hun hentet fra elementene rundt seg, og disse elementene er nordnorske inn til margen. Lysten gjennomstrømmer samlinga, et lys som tydelig både er dikterens muse og hennes lodd i livet. "I ordet / står / sverdet / av gull" skriver Aga. Slik trekker hun essensen ut av ordene, omtrent som kong Arthur trakk sverdet ut av steinen. Men å trekke essensen ut av ordene betyr også at dette "sverdet" må brukes godt. Det gjør Hanne Aga i Solis.

Ingrid Kongsvik

Nordlys, 29. april, 2000